Hele familien stirrer lengselsfullt mot horisonten, som blant annet er prydet av en GVA 7500 borerigg.
Vi startet vår lille söndagstur hjemmefra, og etter et par minutter er en nede i havna. Slik ser den pitoreske fiskebåtsavdelingen ut.
Og snur en seg 90 grader ser det slik ut. Tror at dette er 3500-tonnskrana som speiler seg i det nye DSME-bygget ved Okpos sjöfront.
Sjöpeniser. Kjärt barn har mange navn. Langs med havna så finnes det et stort antall mindre restauranter som har menyen svömmende i akvarium på utsiden.
Det går en "board walk" langs sjöen fra innerhavnen og östover. Denne söndagsturen går langs med denne.
Mesteparten av tiden er den rullevennlig. Det finnes en del trapper, men ingen större problem å forsere dem.
Vannet er overraskende klart og fint, tatt i betrakning det store skipsverftet i denne lille bukta. Her en fiskebåt som setter teiner. Kanskje det fiskes sjöpeniser?
Etter at "board walk" tar slutt etter ca en kilometer så bärer det opp i lia. Titt som tett små tak som en kan hvile ut under. Vi skulle til parken på toppen, men stien fortsetter helt til "Okpo Great Victory Park", der det markeres at Admiral Lee slo japanerene i 22 (av 22) ulike sjöslag. Det er ganske lenge siden, ca 500 år om jeg ikke husker helt feil.
Det er en park på toppen (tidligere omtalt som et 'Beautification project') av denne stien. Det var ganske mye folk her denne gangen. Det kan ha med temperaturforholdene å gjöre, vikingene kjörte t-skjorte om det sier noe. Borte ved amfiet hadde noe som best kan beskrives som en miks av en ungdomsskoleklasse og et tensing-kor slått seg til. Notér slagverk og PA til venstre i bildet.
Alle nasjoner representert i Okpo i 2008 har fått en plakett montert med litt informasjon om landet (på koreansk) samt nasjonalsang på originalspråk. "Norge" uttales "No-Le-Wei" (altså nesten Norway) om en bokstaver teksten her rett ut.
Det var svensker her også på den tiden (S-we-den)
Vårt lokale fjell, Guksabong, er toppen rett over benken.
Sterke damer.
På et helt annet sted, men til omtrent samme tid. En visjon over kommende samfunn kanskje?
Vi kanskje tar oss til denne toppen en dag når junior er ute av rullestolen, enn så lenge for vi ta til takke med bilde av et bilde av utsikten vestover fra denne öya.
Skal forsöke å skvise inn Engrish eller oversatt poesi i hvert innlegg fremover.













