Westre i Korea: Fjolls til fjells

Februar har värt en innholdsrik måned. Her fölger en del bilder og tekster i nesten helt tilfeldig rekkefölge.

Nytt familiemedlem, en fabrikkny Kia Sportage. Spekk: masse hestekrefter, ionizer (?), skinnseter og en dings som piper når en rygger.

Men se, er det ikke en X5 her i Okpo?

Nei, bare en Kia med lösbart.

Vi har värt i Muju skisenter (2.5 time å kjöre) to ganger i februar. Det gikk bra helt til vi hadde en time igjen siste söndagen. Kommer tilbake til det. Her et par uvanlige saker i samme motiv her nede: hjelm, telemark og barn på ski som ikke ploger bak en skilärer.

Dette er Muju Express, ingen kö her. Årsaken til det var mangelen på grönne bakker fra toppen av denne heisen. Like morsomt hver gang å oppleve servicen fra vaktene, legg også merke til at det ikke finnes slikt nymotens KeyCard-vås i Muju.

På vei opp Muju Express. Dette var en god gammel Doppelmayr, med trykk på gammel. Värforholdene perfekte: et par minus, vindstille og sol.

Småbratt til tider faktisk, og den observante leser vil også legge merke til natursnöen.

Alle vet at Jesper kaster söppel, men ingen spör hvorfor. Koreanere, praktiske som alltid, aksepterer tingenes tilstand og gjör en blink under stolheisen istedenfor å ta det onde ved roten (som aldri ville funket uansett).

Her er kidza på vei ned en svart bakke, närmere bestemt "Freedom". Svart og svart, det som gjör den tilnärmet lik vrien er ikke hellingen, det er det store antallet tullebukker på ski kombinert med et krökkete underlag. Blanding av Vikingskipets OL-is, kulelöype og Slush Puppie. Når dette bildet ble tatt så var anlegget i ferd med å stenge (derfor viser dette bildet ingen tullebukker).

Et sykt stort antall personer stod på ski med svenske og norske landslagsklär på seg. Vi ble også imponert av den abnorme flora ulike Norge- og Sweden Ski Team-varianter, her er en kjekkas for eksempel, nesten like mange ulike kombinasjoner som det var motelöver. Det viste seg at en leide skiklär også (ikke bare ski), og da det koster 5000 Won (= ca 28 svenske kroner) å leie en jakke for en dag så kan en faktisk spörre seg om ökonomien å kjöpe en til 4000 SEK. Men når en tenker på hva det kan lukte av skiklär, så kanskje eierskap ikke er så dumt likevel.

Kjus og Aamodt i mindre kjent stil.

Mer kjent stil kanskje.

Matpause på servicestasjon. I motsetning til ugastronmiske landeveisröverene hjemme så kan en spise hele familien mett, glad og god for ca 55 spenn langs en betalmotorvei. Da vil vi passe på å si at dette ikke på noe vis er et lavkostland, snarere tvert i mot (ihvertfall om en tviholder på vesterlandske matvaner).

Matnysgjerrigheten er stor hos de denne karen. Akkurat denne retten er dog ikke spesielt uvanlig i forhold til de chilimarinerte, råe blekksprutarmene som gikk ned på höykant fire dager tidligere.

Kongen av Muju. Fikk desverre ikke ut fingeren raskt nok til å knipse vedkommende forfra. Klassisk Salomon rumpetaske (eller 'magväska' som det heter på svensk) fra 80-tallet. Blast from the past. Til og med stövlene (pjäxorna) er helrett!

Landskapsbilde. Mye snö rundt omkring som dere kan se.

Pust i bakken i et "rest area". Det var veeeeldig mange som tittet langt, rart og lenge på telemarkskiene våre.

Enda mer landskap. Vi rakk siste stolen opp förste dagen, og hadde hele Muju-fjellet for oss selv på vei ned. Ganske fint faktisk. Det ble vesentlig brattere (og ditto mindre oppkjört...) lengre ned.

Transport ned mot "the authentic Austrian environment around Hotel Tirol". He he. Men det så fint ut å sitte i badestampene langs med löypa nedover. (PS, Hotel Tirol er ikke synlig på dette bildet).