Japan, Hong Kong og skifestival

Hei! Dette innlegget inneholder bilder og tekst fra ulike opplevelser de siste par månedene. Har forsökt å legge dem inn i kronologisk rekkefölge.

Skifestival (medio februar)

I löpet av vinteren var vi med og satte farge på den 30nde internasjonale skifestivalen i Yong Pyeong. Dette er i prinsippet en storslalåm-konkurranse lördag formiddag, fulgt av en bankett söndag. Det er ca 5 timer i bil fra Okpo til Yong Pyeong (forövrig en av arenaene under vinter-OL 2018).

Barna var selvsagt også med. Her ser dere dem i rosa og svart hjelm med helhvite startnummer, rett för start. De var, så vidt jeg husker, de eneste som kjörte uten staver.



Nordmennene stiller alltid sterkt under skifestivalen, på alle plan kan man trygt si. Tradisjonen tro så deles det ut gensere til alle som enten er norske eller som har en eller annen tilknytning til Norge. Genseren er kostnadsfri mot at en bärer den på banketten lördag kveld. Her er 3/4 av familien på gulvet, eller faktisk i senga (vi overnattet i en koreansk Ondol = varmt gulv der möbler er mangelvare) rett för den store festen.

 

Det var ikke bare konkurranse i bakken, det var også om å gjöre å dekke bordene best/finest, samt å ha mest mulig tilbehör. Her Junior med en passende hjelm som vi fikk låne. Til höyre Elisabeth som har kapitulert og tatt av seg genseren (hun bar en t-skjorte med det svenske flagget istedenfor).


Hver gang en nordmann var på prispallen i en av de mange klassene, så sprang en gjeng opp på scenen med et flagg modell langt (se i bakgrunnen på scenen) pluss et fölge av nordmenn med viking-hjelmer på hodet blåsende i plast-trompeter. Ettersom det var nordmenn på pallen i prinsippet i samtlige klasser ble det faktisk litt mye av det gode.

Det var få svensker med, men i klassen menn 18-34 år kom söta bror på andreplass. En nordmann kom på tredje. Svensken stilte med et svensk flagg i kakepynt-störrelse, nordmennene feiret som vist i bildet under...

 

 Eldstebarnet i fin stil i sitt förste renn noensinne.

Junior fölger på han også i full fart. Han passet på å svinge et par ganger ekstra mellom portene forövrig.

Til sist far i huset som drar ned bakken på telemarkski. Det var et par andre norske 90-tallsnostalgikere med tilsvarende utrustning med på festivalen, ellers er det dårlig med fri häl i Korea.




JAPAN - Hokkaido / Niseko (månedskiftet feb/mars)

Japan er et fantastisk land på mange måter. Anbefaler alle å dra dit, uansett hvor og når. For vår del here nede i sydöst så er det ca 40 minutter å fly til Japan. Altså kortere avstand enn Göteborg-Stockholm. Kulturforskjellen er dog större, uansett hva den mest ihuga 'västkustare' måtte si om den saken.

En av disse fantastiske elementene med Japan er snöforholdene. En har hört rykter, lest magasiner og sett filmer. Det var på höy tide å gjöre noe med saken.

En guttedröm ble altså oppfylt i månedsskiftet februar/mars da kursen ble satt mot Niseko (et slags Japans Chamonix) på den nordlige öya Hokkaido.

Landskapet er egentlig flatt, brutt av en og annen vulkan (det er snöföyke og ikke röyk på bildet under). Skistedene er ofte bygget opp rundt/på disse vulkanene - som alle er aktive. Så også Niseko. På toppen ryker det fra ulike hull og en har altså ikke bare snöskred å bekymre seg for.


Det finnes områder i Japan der det ikke er lov å kjöre på ski (alt utenfor markerte områder), og områder der det virkelig er strengt forbudt. Bildet under viser et av de sistnevnte. Straffen er inndratt heiskort, så jeg skal innrömme at det var fristende å legge siste turen ned i fallinja langs med den ene gondolen).


Vi testet ut fire ulike skisteder på fire dager; ettersom det mot normalt ikke snödde i Niseko når vi var der. Den ene dagen gjorde vi en topptur på baksiden av Niseko-fjellet (der det snödde som bare det). Bildet under viser baksiden, det er ca 800 höydemeter synlig. Kjempefin nedkjöring, nordside til og med.

Vel "nede" startet vi oppoverbakken på neste vulkan. Vi var på tur med et par andre som også bodde på 'Black Diamond Lodge' (en skibums-lodge kan man si) pluss et par guider. Det var flere i fölget som ikke hadde gjort toppturer för, alltid kjekt å väre med når andre ser lyset.

Vi stötet på toppen to ganger, men under andre forsöket ble väret vesentlig dårligere. Bildet under viser når sikten var på sitt beste. Vi endret kursen til en Onzen istedenfor. Det er et badehus, japansk stil, der vannet kommer direkte fra en underjordisk og oppvarmet kilde. Vi satt utendörs i en et varmt basseng, med en Sapporo i hånda mens snöen lavet ned rundt oss. Fantastisk måte å avslutte en skidag på!

Siste dagen besluttet vi å dra til Teine, et skisted i utkanten av Sapporo. Vi skulle fly fra Sapporo dagen etter så det passet egentlig perfekt. 

Det var en utmerket beslutning. Kan i farten ikke komme på en bedre skidag i hele mitt liv så langt.

Sapporo Teine har aner tilbake til OL i 1972 (ihverfall) da det huset diverse alpinövelser. Anlegget er egentlig ganske stort, men nesten hele systemet holder til i flate deler av fjellet. Altså ikke spesielt spennende. Unntaket er 4-stoleren som drar opp til den höyre toppen. Pur glede. Her to av våre tilfeldige skikompiser som gleder seg til hva som komme skal.

Det er bare japanere som fölger disse rådene. Kollega til höyre. Bildet er fra Teine (i Sapporo).



Det er helt utrolig å se egentlig. Bakkene er egentlig ikke preparert, bare staket ut. De blir fort oppkjört, men japanerene holder seg til dem trofaste til regelverket som bare det. Et par meter til siden ligger det en meter urört nysnö, lettere enn luft.

Note: Dersom det virkelig var forbudt så skiltene noe annerledes ut. I prinsippet betyr markeringen at en må betale for eventuelle skipatruljers innsats av egen lomme.

Summa summarum, så lenge en ikke fölger slike råd eller plakater som oven, så får en leke i slike forhold - i prinsippet helt alene. All nysnö på bildene falt natten för.

Dette bildet viser havet, storbyen Sapporo, og et lite stykke av offpistemulighetene i Teine. Vi stod på ski ned til byen når dagen var slutt.

Vi kjörte altså ski til utkanten av Sapporo der vi ble plukket opp av guidebilen vår og kjört til hotellet.




Okpo for övrig (april)

Familien har begynt med yoga, god hjulpet av en yoga-instruktör som bor i nabolaget i Okpo. Her er yngstemann i bro.



De ulike klassene på Okpo International School ansvarer for 'assembly' ca hver fredag, der de kjörer en halvtime med underholding for foreldre pluss resten av skolen. I tidlig april var det klassen til eldstebarnets tur. De kjörte et "nyhetsprogram-på-tv-opplegg" med innslag fra hver nasjon representert i klassen i ulike kategorier. Datteren vår var nyhetsanker i kategorien "Animals"og informerte om dyr fra Sverige, Norge, Philippinene, Angola, USA, India, Polen og Malaysia for å nevne noen.

De var svärt dyktige.


Her feirer klassen ("Lions") suksessen.


Vårbilde Okpo.


I mars sprang Elisabeth og Bernt Erik halv-marathon i Busan. Ordnet barnevakt og tok inn på hotell kvelden för. Som ledd i forberedelsene til löpet svingte vi innom Shinsegae, verdens störste Department Store, som lå vegg i vegg med hotellet. Der fant vi en butikk/bar som bare solgte vann. På överste hylle fant vi det norske produktet "Voss".

Dette er ikke bare et steindyrt liksomprodukt (på fine flasker), det er også kommunalt drikkevann.
Sjekk "Norske attraksjon" på NRKs nett-tv for mer info om dette vannet:

Hong Kong (april)

Istedenfor fjell og snö ble det tur til Hong Kong denne påsken. Ikke noe dårlig alternativ. Anbefaler også denne storbyen for alle som er på Asia-turnè.

Med unntak av t-banen skjer all kollektivtransport i to etasjer. Trikkene også.

Vi bodde i Kowloon (fastlands-siden), og en veldig kjekk måte å ta seg til Hong Kong-öya på er å ta Star Ferries fra Tsim Sha Tsui (eller hvordan det staves, i kortform TST) til Central. Fascinerende pris-setting på kollektivtransport i Hong Kong (det var styrtbillig), f.eks 8 kroner for å ta hele familien over sundet. Mye annet var veldig, veldig dyrt. 

Utsikten fra denne ferga var upåklagelig.

Först dagen som turister i Hong Kong tok vi en spesial-trikk (ikke ulik Flöybanen i Bergen) til "The Peak" eller Victoria Peak som den egentlig heter. Eller mer korrekt, til Victoria Gap. Vi kom ikke helt til toppen. 

Hong Kong har en stor mengde med turstier. Vi gikk en av dem, kanskje den mest populäre, som gikk rundt Victoria Peak.

Dette bildet er tatt i retning Kowloon og New Territories.

Dette bildet viser nordsiden av Hong Kong-öya.

Her kan du se stien (oppe til höyre i bildet).

Stien ble bygget i 1913, til en kostnad av ca 50,000 SEK. Det hadde kostet noe mer i dag tror jeg, det var en relativt omfattende konstruksjon til tider.

Lekeplass langs med stien.

Vi lunsjet på toppen. Vi gjorde det etterhvert til en vane å spise med utsikt.

Her er vi på vei ned igjen. 

Vel nede i Central igjen. En fascinerende blanding av nytt og gammelt, og det var klemt inn overraskende mange grönt-områder i Hong Kong sentrum.

T-banen var svärt ryddig og ren. I tillegg var det åpent mellom vognene, så inntrykket ble egentlig luftig og ledig. Barna turnet på stengene så fort det var trengselsmessig mulig.

Vi dro til Disneyland også. Det var en skuffelse. Parken er sikkert bra for barn under fem år eller så, og hvis eneste erfaring med Disney er de siste årenes påfunn og oppkjöp. Dra ikke dit enkelt og greit. Dyrt og meningslöst.

Vi så ikke en eneste Mikke Mus eller Donald Duck (unntatt i form av busk, vaffel eller på bilde), eller andre gamle tro-tjenere (fantes egentlig bare Toy Story etc). Her bevisfört med foto av en typisk Disneyfigur...

Da var det vesentlig bedre å dra til Stanley, noe vi gjorde dagen etter. (Fikk tipset av en kollega som har bodd i Hong Kong i flere år). Stanley ligger sör på Hong Kong-öya, i et svärt annerledes miljö egentlig. Tenk deg en engelsk landsby i Middelhavet. Omtrent slik.

Her fra Stanleys strandpromenade.


Her et gummitre. De fantes overalt.

Elisabeth tester ut hårmoter.

For dere som ikke har värt på et kinesisk marked rettet mot turisme; slik ser det typisk ut. Bildet er fra "Ladies Market", Mong Kok i Kowloon.

Vi bodde på Holiday Inn Golden Mile i Kowloon, på Nathan Road. Hotellet lå rett ved en t-banestasjon, noe som var svärt praktisk. Hotellet ble valgt på tre kriteria; mulighet for husering av 4 stk i ett rom, utendörs svömmebasseng og lokasjon.

Her fra bassenget på 19.etasje. Til venstre i bildet Hotel Peninsula (liker å kalle seg verdens beste hotell) og like til siden for det toppen av IFC tower (88 etasjer höyt).

Mens vi var i Hong Kong åpnet utstillingen av Lyuba, en 42000 år gammel mammut-baby som ble funnet i prinsippet 100% intakt i Sibir. 

Lyuba midt i bildet, med et skjelett av en voksen mammut ved siden av.

  Vi tok en sightseeing-tur med Rickshaw-bussene gjennom ulike kvarter i Hong Kong. Anbefales sterkt. Det er forövrig 7 ganger billigere enn Bus Tours Hong Kong (som er på deg overalt), for i prinsippet samme produkt.

Bussen kjörte overraskende fort gjennom svärt trange og bratte gater. Ettersom vi satt i 2.etasje, og foran det fremre hjulparet, ble turen ikke bare sightseeing, det ble også tivoli.

 

Höyhusene i Hong Kong var langt fra stereotype.




Elisabeth hadde födselsdag under oppholdet i Hong Kong. Mot slutten av dagen var det som vanlig på tide å spise middag. Vi siktet oss inn på en italiensk restaurant ettersom der finnes som regel noe for alle smaker. Vi fant ikke helt frem i iSquare (et kjöpesenter i Kowloon) og landet etterhvert i 29.etasje der det fantes en slik restaurant. Vi nölet litt ettersom den hadde Michelin-stjerne, og det bruker å påvirke prisen, men det var ikke så ille faktisk.

Vi fikk bord i hjörnet av restauranten, omgitt av vinduer. Fantastisk utsikt! Maten var også bra.

Klokka 20.00 til 20.20 hver kveld kjöres det "Symphony of Light" på ulike höyhus på Hong Kong-öya. Vi hadde förste parkett egentlig fra vårt middagsbord på 29.etasje. Bildene viser ikke lys-spillet särlig godt desverre.

Tre med blomster, men enda ingen blader.

Vi dro til Ocean Park, en fornöyelsespark for eldre barn enn hva Disneyland kan underholde. En vakker park, beliggende på en ås-rygg. Her spiser vi lunsj (igjen med utsikt), i bakgrunnen kan du se Repulse Bay med husprosjektet The Lily, Middle Island og til venstre Deep Water Bay Beach. Vi kjörte buss langs den kystlinja og det var en artig opplevelse. 

Ocean Park består av to områder egentlig. Bildet under viser delen som ligger på "bakkenivå", dvs der inngangen er. Det gikk både gondolbane og tog til den höyereliggende delen av parken (bak toppen).

Ocean Park hadde et par Pandaer som de tok tilsynelatende godt vare på. De bodde i et helt nytt anlegg, innviet bare ti dager för vi var der. 

Junior var desverre 2 cm for kort for en lang rekke av attraksjonene. Mot slutten av dagen dro vi innom småbarns-delen av Ocean Park der det var lekeplasser etc.